MÅ prøve å være positiv nå...skal bruke mi mentale styrke og kjempe meg opp bakken...begynner å skimte toppen så vidt i det fjerne

Joda..selv om ikke ting alltid er like lett er det vel bare å stå på...hva er vel egentlig mislykkede forsøk på manipulasjon av MDR i venstre rotasjon i lenderyggen, lateral fleksjons-manipulasjon mellom Th-L man ikke får til og teori som aldri fester seg, bosted man må flytte fra, masse stress, "personlige problemer" av mindre alvorlig grad...med tanke på at livet er så mye mer...det KUNNE stort sett alltid blitt verre...Som oftest må man bare kjempe på selv om ei hagle i tinninga føles veldig fristende, er det mest trolig ikke det rette...eller er det det? Hva i huleste gjør man her på jorda? Hva skjer når man ei gang dør? Når kommer jeg til å dø? Hva vil livet føre med seg? Jeg aner ikke...begynner å bli gal av tenking og usikkerhet noen ganger og siden jeg ikke tror på noen spesiell Gud vil sånne spørsmål forbli ubesvarte...Jeg vet faktisk ikke!!! Jo lenger jeg er her for meg selv i Stockholm, jo mindre religiøs blir jeg nok...men gjør det egentlig noe! Nei, mener jeg...andre mener kanskje det er bra å tro på noe...tro på Bibelen og leve etter den...Jeg hadde ikke orka det...vil stort sett gjøre det JEG mener er rett og stiller spørsmål og funderer på det meste...hvorfor...er det logisk at man har pannekaker eller grøt til middag når man driver å snakke om tallerkenmodellen med omtrent halvparten grønnsaker på tallerkenen? Hva er middag egentlig? Hvorfor er noen folk sånn og noen sånn? Hvorfor er noen folk sånn og sånn? Er massasje ei bra behandling? Hvor stor effekt har egentlig placebo(tro på behandlinga)? Egentlig er jeg et sabla filosoferende menneske...som sliter med konsentrasjonen på skolen...liker ikke skolen...hvorfor kaster jeg bort sånn ca 5-600000 kroner på utdannelse og fire år på en plass jeg ikke vil være, når folk kan gå kun på videregående og håve inn masse penger på en jobb med mye mindre ansvar...hvorfor gidder jeg? Nei, skal ikke vase mer om dette.... Jeg er sikkert ikke til å forstå.... Lev ditt liv, vær deg selv og vær fornøyd med det!

Helsikkens manipulasjon, forbanna flytting og alt annet stress

Ja, er ikke så gysla positiv for tida....Det er mye som egentlig plager meg og som kjent går jo ting utover hverandre etterhvert sånn at plutselig "alt" er galt...
For å ta noe positivt ført...I år fikk vi for første gang oppleve åssen det er å ha FERIE i jula og ikke masse eksamenslesing hele tida...Forøvrig er jeg lei av alt eksamensmaset til folk i de tidene, vi har jo like mye hele året og kontinuerlige eksamener...Men nok om det, har vel en tendens til å snakke om alt mulig annet uviktig før jeg kommer til poenget(som datter av mi mor)...Ja, jula...den var helt topp...så fantastisk å la bøkene ligge igjen i Stockholm og bare slappe av...Den siste uka tok Kjetil og meg i Egypt så ferien ble absolutt helt konge..Sharm i Egypt er stort sett bare veldig, veldig bra...og selv om vi merka at det ikke er sommer der heller og en fjelltur på Sinaifjellet(-5 og stiv kuling) fikk oss til å fryse noe voldsomt var det i det store og hele bare utrolig deilig med ferie, mer varme og masse opplevelser...

Men har i grunn ikke tid å sitte her for tida...føler det går sååå i ett...Det er mye på skolen og lange dager(drar 7-730) og hjemme(1630-17)...og så bør man helst øve og lese masse hjemme også...og så trene...Så selv om jeg egentlig syns tida går sakte fordi jeg nå bare lengter masse hjem, flyr faktisk dagene...i tillegg tenker jeg mye på flytting siden jeg just fikk beskjed om at min kjære samboer, Bjørn, skal selge og flytte..så hva gjør jeg? Jo, jeg flytter med han...og etter 2,5 år har jeg jo innreda meg ganske godt og samla på meg endel ting og møbler så gruer meg bare hver dag til at jeg må pakke og rydde...hmm...også trives jeg så godt her..det nye stedet er jo langt i gokk jo...bor i fineste strøket nå og skal nærme meg mer "svartingene"...Var ikke den beste bekjeden jeg kunne fått nei, på en dag som fra før av var tung og stressete...Jeg vil aller helst flytte hjem til hjemlandet mitt...savner Norge, venner, familie, Mandal eller Oslo, ja jeg savner et LIV...Jeg lever nå i en liten boks...i boksen finnes skolen og de folkene som går i klassen min...dessuten finnes et rom(mitt rom) og et treningssenter...veggene går det omtrent ikke å komme ut av, men åpner seg og gir meg frihet og et liv for en kort periode ca ei gang i måneden...hehe...Jeg har det egentlig ganske greit, men ser ikke helt lyset i tunellen for øyeblikket...det er for mye nå...rett og slett...Gleder meg til neste onsdag...da skal jeg hjem...men før det er det utrolig mye som venter....Jeg der drittlei av studielivet og ser veldig fram til at det en dag tar slutt...Godt det ikke er en kronisk sydom, da hadde jeg funnet hagla med ei gang...