Studietida...bra eller dårlig?

Noe jeg har tenkt på den siste tida...skal studietida være ei fin tid i livet som man ser tilbake på med glede? For min del ser jeg jo bare såååå fram til å bli ferdig med å bo langt vekke, lese, eksamener, ikke fast timeplan, stress, press, forventninger...lengsel og savn etter de hjemme..Men kanskje jeg er rar? Ikke er jeg veldig glad i å feste, vase rundt, slenge...Faktisk ser jeg mer fram til å etablere meg(forhåpentligvis) ei gang i fjern framtid da studietida trolig er sånn ca over i 2009...og jeg forhåpentligvis er blitt noe fornuftig og brukbart..Fram til da..håper jeg jo at jeg klarer å stå løpet ut..noe annet hadde egentlig vært en stor skuffelse og et enormt nederlag..så sant jeg faktisk ønsker å bli naprapat da?..hmm...Dagen i går var dritt på klinkken og følte meg bare ubrukelig..det er da man virkelig undrer om man faktisk bør holde på med yrket...Sommeren er ei fin tid til å finne ut sånn..hmm...Eksamenslesing nå..huff..huff...skikkelig panikk og..kan ikke en forbanna dritt føles det som...